onsdag 31. juli 2013

Nye kalvar kosar seg i lag

 Kalvane samla. Pauline er svart, Knut (nede til venstre),
Hans (nede til høgre), Vikinghjarte (i midten til høgre) og Lilja (oppe til høgre).
Dei kosar seg og slappar godt av i kalvehytta.
På vinteren er varmelampane på.

Dei siste dagane har me fått fleire nye kalvar.
Jan Magne har hatt seg nokre nattlege turar i fjøset i det siste for å passe på kviger og kyr som skal kalve. Han var oppe fleire gongar både natt til søndag og natt til måndag. Søndagsmorgon hadde 718, ei kvige, kalva. Ho fekk ein flott, liten oksekalv som har fått namnet 783 Vikinghjarte. Namnet er eit ønskje frå vår eldste nevø, Bjarte. Eit flott namn til ein flott kalv.

Dei fire nyaste slappar av etter fôring med råmjølk.

Natt til måndag, var Jan Magne oppom i fjøsen både kl 02 og kl 04 for å sjekke, men då han kom i fjøsen kl 0630 hadde både 465 og 273 kalva. 273 er den eldste kua i fjøsen og dette var hennar sjuande kalv. Ein stor og flott oksekalv som har fått namnet 784 Knut. 273 hadde ein del jurbetennelsar på forrige laktasjonen. Ho er ei gammal ku og me kjem ikkje til å inseminere ho igjen. Juret hennar er svært no etter denne kalvinga og det ser ikkje så veldig behageleg ut for hennar del. Det blir ikkje lett å melde ho inn til slakt, for ho er ei god ku som er utruleg snill, god og kjælen, og har fått mange flotte avkom. 465 fekk sin andre kalv natt til måndag. Ein flott, liten svart kvigekalv som har fått namnet 785 Pauline. Dette er 465 sin andre kalv. 

Både 718 og 490 (mor til Hans) har vore eksemplariske som førstegongs kalvande. Begge kom lett inn i stallen første gongen og har sidan det vore blandt dei første inn ved kvar mjølking. I tillegg har dei stått ganske så i ro ved mjølking, dog med mykje kos og prat.
For nokre år sidan kjøpte Torunn overvåkingskamera til Jan Magne til jul til bruk i fjøsen, men i den tida var det gamlefjøsen me brukte, og der var betongveggane for tjukke så signala frå kamera gjekk ikkje gjennom veggen og dermed kunne me ikkje ta det i bruk. Foreløpig har me ikkje fått det installert i nyefjøsen pga enkelte tekniske problem, men planen er å få installert det i løpet av veka. Det medfører at me kan sitte inne og følge med på den/dei som skal kalve utan å forstyrre dei. Heldigvis har me sjeldan kalvingsvanskar, men den gongen det skjer er det viktig å vere der.

Pauline og Vikinghjarte

Me sjekkar kvaliteten på all råmjølk ved hjelp av eit colostrumeter. Dette måler tettheten i mjølka, som er eit uttrykk for innhaldet av immunstoff. Ved å gjere dette kan me fryse ned råmjølk frå kyr som har god råmjølkskvalitet og ha på lager dersom det kjem ei ku seinare som har dårlegare kvalitet på råmjølka eller er sjuk eller dør slik at den nyfødde kalven ikkje kan få råmjølk av god kvalitet. Kviger kan gjerne ha litt dårlegare kvalitet enn ei ku som har hatt fleire kalvar. Fordelen no når me har fått fleire kalvar samstundes og me sjekker kvaliteten på råmjølka er at me brukar den beste råmjølka til kalvane. Dei første mjølkingane (måla) etter kalvinga skal ikkje kyrne mjølkast tomme. Dersom dei blir mjølka tomme er det større fare for mjølkefeber (hypokalsemi). Sjølve kalvinga er ei stor påkjenning på kua i tillegg til at mange prosessar i kroppen settast i gong. Mjølkemengda aukar raskt, og det resulterer i eit stort kalsiumtap for kua. Råmjølka inneheld meir kalsium enn vanleg søtmjølk og kroppen må difor skaffe meir kalsium kjapt for å produsere mjølk. Det blir bl.a. mobilisert kalsium frå skjelettet ved at overføringa av kalsium frå beinvev til blod aukar, samstundes som den aktive absorpsjonen av kalsium frå tarm aukar. Prosessen som set i gong alt dette er styrt av ein del hormon og enzym og i verste fall kan det ta opp til 7 dagarfør kua klarer å respondere heilt. Når kua utvikler mjølkefeber vert ho bl.a. slapp og ligg nede, vil ikkje reise seg og vert kald på øyrer og kryss. Kyra vert slapp og klarar ikkje å reise seg fordi kalsium frå blodet har blitt brukt til produksjon av mjølk. Det er viktig med rask behandling (Calsium i blodet) elles kan ho dø. 273 hadde mjølkefeber i fjor, så risikoen er der for at ho kan få det i år og. Faren er ikkje over enno, då ein stor del av tilfella kjem frå 2 dagar før kalving til 7 dagar etter kalving. Har dei først fått mjølkefeber eit år er faren større for at dei kan få det att ved neste kalving. Det er viktig å førebygge mot mjølkefeber med bl.a. korrekt fôring og tilvenning til fôr og miljø. I tillegg fins det ulike tilskot ein kan gi i forkant av kalvinga, dette vert gjerne gitt dersom ei ku har hatt mjølkefeber ved tidlegare kalving. Risikoen for å utvikle mjølkefeber aukar ved auka tal på kalvingar, spesielt frå fjerde kalving og oppover. I tillegg er feite kyr mest utsett for å utvikle mjølkefeber.

Hans og Vikinghjarte.
"Me vil vere med på bilete."

Søndagen gjekk dagen til fjøsstell og hente inn fleire kviger. Me brukar mykje tid i lag med dyra, noko som er svært viktig. Skal ein drive med dyr er ein av dei viktigaste jobbane å få dei trygge og tillitsfulle. Difor brukar me lang tid i fjøsen, og brukar god tid i mjølkestallen og kosar og pratar med dei. Mange av dei går ikkje ut av "båsen" i stallen før dei har fått litt kos og kjærteikn. Dei står og ventar på at ein skal kome bort og klappe på dei og prate med dei. Når me hentar dei på beitet kan me stå ved grinda i eine enden på beitet og berre kalle på dei så kjem dei springande ein etter ein heimover. Det er svært sjeldan me må trakke langt bortover beitet for å få dei heim. Det er kjekt når ein ser resultat frå alt arbeidet ein legg ned. Og samstundes gjer det arbeidet enklare, men ikkje minst trivelegare både for dyra og for oss.
Kvigene besøker me på beitet minimum annakvar dag for å sjå til dei, prate med dei, kose med dei og ta med litt mjøl. Når me skal ha dei heim treng me berre mjøl for å få dei til å krysse der strengen har vore. Mange krysser utan og måtte ha mjøl, men enkelte er litt skeptiske til å krysse for dei er usikre på om det fortsatt er straum der. Så snart dei oppdagar at det ikkje er straum trippar dei fint heimover utan at dei treng noko meir mjøl. Dei går som regel roleg over på nytt beite eller heimover og inn i fjøsen. Det gjer at me treng ikkje vere meir enn oss to, og enkelte gongar Jan Magne åleine, for å hente dei heim eller bytte beite.

søndag 28. juli 2013

Det er godt å vere ute

 Dersom du las innlegget me la ut i går står det der at kyrne skulle stå inne no i ei lita veke sidan dei to hovudbeita nett er gjødsla og graset må få tid til å vekse opp att. Dei stod inne i går. Me veit at kyrne trives best ute, og spesielt når det er så fint ver og så tørt og fint på beita som det er no. Difor bestemte me oss i dag for å dele kyrne opp i tre puljer og fordele dei på tre ulike beiter. Det blir ein del ekstraarbeid, men kyrne kosar seg ute så det er jammen meg verdt det. :) På biletet over er andre pulje på veg ut. Me har prøvd, så godt det lar seg gjere, å dele dei etter mjølkemengde og kor dei er i laktasjonskurva.

 Me hadde dessverre ikkje med kamera då den første pulja på 11 dyr kom ut. Dei fekk kome på eit stykke ved Elveteigen (leigejord hos naboen) og storkoste seg etter ein dag inne. Dei hoppa og spratt og var eit syn å sjå på. Det er artig når dei kosar seg slik og ein ser så tydeleg at trivselsfaktoren er på topp. Desse to er to gjeldkyr, Gulo og 384, som går på eit anna beite hos naboen. Dei fulgte godt med då dei andre kyrne kom ut og skulle nok gjerne vore i lag med dei.

 Siste pulje på veg ut. Dei hadde seg ein stopp ved ein halv rundball som stod i rundballesplittaren. Den skal fôrast til dei som står inne, oksekalvane og til eit par kviger som nærmar seg kalving. Den midterste av dei tre brune i biletet, er 490 som kalva på fredag. Det er grunnen til at det heng litt slim bak ved halen hennar. Dyra står inne om nettene og blir då fôra med rundball inne.

 Den midterste pulja på 12 kyr fekk kome på Osphaugen, som og er eit beite hos naboen. Biletet over er av dei siste 15 som er på beitet her ved huset. Halvparten av det beitet er vårt eige og så har me opna opp delar av gjerde så dei kan gå inn på eit beite som me leiger hos naboen og.
Dei starta straks å beite og kosar seg no når dei får vere ute. Då me begynte å opne dørene så dei fekk kome ut er det ikkje alltid like lett å sortere dei ettersom dei alle elskar å vere ute og kjem trippande mot lyset med ein gong. Dei som går på beitet her med huset er dei kyrne som mjølkar mest.

 Dei beitar og kosar seg.

Scott passar på og kjem nok til å liggje her på plenen i dag.

Det er lovpålagt at kyrne skal vere ute på beitet i minimum 8 veker i løpet av sommarhalvåret. Sommarhalvåret strekk seg frå midten av april til midten av oktober og ein vel sjølv kor tid ein vil ha dei ute i løpet av denne perioden. Det er ikkje lovpålagt for dei som har lausdriftfjøs, slik som me, å ha dei ute før i 2014 (då vert loven endra og dei med lausdriftfjøs fell og inn under denne regelen), men me har mykje beiter. I tillegg ser me at trivselen til dyra aukar når dei får vere på beitet, så her er dei ute heile sommaren. I kortare periodar når det regnar mykje har me dei inne. Er dei ute når det regnar mykje står dei berre og sturar og vil ikkje ete noko særleg. I tillegg til at beita vert svært opptrakka av tunge dyr. I slike periodar trivst kyrne best inne, men når det er tørt og fint som no elskar dei å vere ute.

lørdag 27. juli 2013

Hels på Hans

 I dag har me tatt inn ein del kviger og gjeldkyr som skal kalve den nærmaste tida. Hans var med mjøl til dei kvigene som går på eit beite hos naboen i gårkveld og oppdaga då at den eine kviga har kalva ute. På papiret skal ho kalve om tre veker, men då har ho nok tatt kalv første gongen ho vart inseminert og likevel vist teikn på brunst tre veker seinare og blitt inseminert då og. Dermed er det den siste insemineringa som ligg inne i kukontrollen (meir informasjon om kukontrollen kjem i eit seinare innlegg) og det er den drektighetslengda vert rekna ut i frå. Då me kom for å hente dei i dag stod kalven og saug råmjølk og var kvikk og rask. Dei tusla fint nedover lia i lag. Me tok alle kvigene heim til nyefjøsen og sorterte dei der. Dei to første bileta her er med mobil, og dermed litt uklare. 

 Her er Hans og gir mjøl til mora for og lettare få ho med heim. Det gir litt ekstraarbeid når dei kalvar ute, men med denne gjekk det kjempefint. 490 (mora) tusla fint heimover i lag med kalven sin og dei andre kvigene. Ulempen når dei kalvar ute er at dei ikkje får den same opptrappinga med mjøl som er ideell. Me brukar å starte med opptrapping av kraftfôr 3 veker før, og det var planen med 490 og. No har ho heldigvis fått jamnt og trutt med kraftfôr på beitet, så det hjelper ein del på.

 Her er me kome ned på vegen på beitet og på veg tilbake til fjøsen. Kviga er svært glad i kraftfôr og er ganske sterk, så det er ikkje alltid like lett for Hans å få porsjonert mjølet ut så det held eit stykke på vegen. Ikkje at det er naudsynt heller i grunn, for dei rusla alle kjempefint heimover. Det er kjekt når det går så lett som dette.

 Ho passar på at kalven kjem etter. 
Ei god mor.

 Det er artig å sjå på kalvane kor kjapt dei er på beina og kan springe og hoppe avgårde. Han trippa lett på tå etter mora og hadde nokre krumspring på vegen heim.

 Innimellom måtte han hjelpast litt på rett kjøl då han var på veg litt andre vegar enn han skulle. :)
Kalven er ein liten oksekalv og har fått namnet 782 Hans etter han som fann han på beitet. :)

 Innimellom var han litt sleten og Jan Magne måtte bære han eit stykke på veg. Då fekk kalven Hans samla litt energi og var klar for å springe etter mora igjen.

 Her trippar han etter mor si og dei andre kvigene. Far til Jan Magne, Hans, kom etter med traktoren, som me hadde med i tilfelle kalven måtte køyrast heim i skuffa, men han var så frisk og rask at han klarte fint å gå heim. Jan Magne og Torunn går bak dei alle og kvigene finn vegen heim av seg sjølv. Det er kjekt når dei er så enkle. Tre av desse tok me inn då to av dei nærmar seg kalving, og den eine sjølvsagt har kalva. Dei to andre fekk kome ut att på eit nytt beite.
Far til kalven Hans, er 10617, ein flott eliteokse.

 Det er ikkje alle kvigene som er vane med Scott og heller ikkje alle som likar han, så i dag måtte han ligge i traktoren. Han starta ut nede ved pedalane, men då me kom heim med pulje nr 2 med gjeldkyr sat han på traktorsetet og fulgte med på kva som skjedde. Traktoren stod i ro oppe med nyefjøsen med Scott inni. Han fekk vere med då me jagde to kviger og ei gjeldku tilbake på eit nytt beite.

 Her går dei to kvigene og gjeldkua og venter på at beitet vert klart så dei kan få kome tilbake. Dei går utanfor nyefjøsen. Gjerdet måtte sjåast over på det nye beitet før dei kunne få kome der.

 Gjeldkua, 610, fann fort ut at det ikkje var straum i gjerdet som var rundt dei og meinte at graset var grønare på den andre sida. Så ho tok turen over og fann litt grønt gras ved båten til Hans som ho kunne ete på.

 Her har dei tre fått kome på eit nytt beite oppe hos naboen.

 Dei to siste me henta heim av dei åtte me henta i dag, var to av dei som fekk nytt beite medan Håvard var her. Det kan du lese om her. Her sorterte Jan Magne og Torunn ut dei to som skulle heim og resten går att der borte.

 Her går Jan Magne i front med mjølbøtta og kvigene kjem fint etter. Torunn går bakerst og passar på at dei ikkje snur og finn ut dei skal gå ein annan veg.

Dei var litt skeptiske til å gå inn døra i nyefjøsen, då dei ikkje har vore i denne fjøsen sidan dei var små kalvar. Me slapp då ut nokre kyr og då kyrne gjekk inn att gjekk og kvigene lett inn i nyefjøsen. Kyrne står inne ei lita veke fordi me har gjødsla opp att beitene i går. Det vart seint gjødsla då det har regna mykje og det tok tid før det gjekk an å kome seg ut på beitene med gjødning. Så no må berre graset vekse opp att litt så skal dei få kome ut att.
Det spanande å mjølke 490 i kveld, og ekstra spanande når ho skal over kanten og inn i mjølkestallen. Det brukar å gå litt trått dei første stella, men så løsnar det og dei kjem først inn i mjølkestallen ved kvart eit stell.

fredag 26. juli 2013

Brakking

 Onsdag kveld brakka Jan Magne eit lite jorde på 2 dekar. Han brukte like godt ATV´en med den vesle åkersprøyta på. Bommen på den er på tre meter, så det går no ikkje så seint. :) ATV´en er Hans sin, men me får no låne den innimellom.
Me brukar den hovedsakleg til å sprøyte på beitene med, og brukar 3 dl på dekaret med Glysofat. Glysofat er noko rimeligare en Roundup.

I vinter, då Jan Magne grøfta opp att delar av Storamyre i Leirvågen (det kan du lese om her og her), grøfta han denne samstundes. Ved å sprøyte denne jorda vert alt gras og ugras drept og me kan snu den om og så i på nytt. For og kunne kjøpe og nytte sprøytemidler må ein ha sprøytesertifikat, og det har Jan Magne.

I gardbrukaryrket, som i mange andre yrker er det mykje papirarbeid som skal gjennomførast, blandt anna dokumentasjon på alt ein gjer, som til dømes ved sprøyting. Då skal det førast ein sprøytejournal med bl.a. informasjon om dato, tidspunkt på dagen det er sprøyta, kor ein har sprøyta, kva ein har sprøyta mot, preparat som er brukt og mengde, vassmengde, veret då ein sprøyta, utviklingsstadium på det ein sprøyta mot, behandlingsfrist og kven som har utført sprøytinga. Alt dette er i samband med KSL (Kvalitetssystem i Landbruket). KSL er eit kvalitetssystem som er utvikla av landbruksnæringa sjølv. Dette av di forbrukaren skal kunne ha tillit til at maten som vert produsert i Noreg held høg kvalitet, og vert produsert på ein måte som tar omsyn til både dyr, menneske og til naturen. KSL dekkar alle typar matproduksjon i Noreg, og den stiller krav til korleis ein skal gjennomføre produksjonen og kva som skal dokumenterast. Kvalitetssystemet byggjer på dei krava lovar og forskrifter stiller til matproduksjon, dyrevelferd, miljøomsyn og arbeidsmiljø, men dei stiller og krav definert av landbruksnæringa. Du som forbrukar vil møte KSL gjennom Matmerk, t.d. Nyt Norge og Debio godkjende produkt.

Systemet har to typar revisjonar: Bonden si eiga, årlege gjennomgong (internrevisjon) der ein avdekker sterke og svake sider ved drifta og ekstern revisjon på ein viss prosent av alle gardsbruk kvart år. Me hadde eigenrevisjon i desember 2012, så det er ei stund til me treng neste, men i mellomtida er det mange papir som må fyllast ut undervegs så ein kan dokumentere t.d. kor tid ein har sprøyta. Det er viktig at eigenrevisjonen er på plass, det fører til at ein får diverse tillegg på mjølke- og slakteoppgjeret. Viss ein har KSL i orden og får tillegga, men av ein eller annan grunn plutseleg ikkje har alt på stell og dermed mister KSL-tillegget, vil det følast som eit trekk. Og i denne bransjen treng ein alle tillegg ein kan få så ein streber etter å ha alt på stell.

onsdag 24. juli 2013

Finpuss

 Det har vore nok ein dag med fantastisk nydeleg ver i dag og me må nyte det så lenge me kan. Me har fortsatt att å køyre møk på Fonnes, men me ventar med det til det er nærmare ein dag med regn, sjølvsagt med forbehold om kor langt graset er vokse. Der me slår på Fonnes ligg teigane tett oppi ein del hus og det er ikkje så veldig ideelt å spreie møk der når det er så varmt som det er no. Samstundes som møka kan, når det er så varmt som no, svi graset. I tillegg til ein del nitrogentap i solsteik. Det mest ideelle veret for møkapreiing er duskregn, for då renn møka meir av bladverket og ned i jorda der den trengs. I dag har Hans starta å slå alt gras og ugras som veks rundt teigane. Dette er gras som me anten ikkje kjem til for å slå med slåmaskina og gras langs vegkantar, såkalla skrapeslått. Her brukar han ein beitepussar slik at graset vert slått og det ser med eitt mykje finare ut og meir velstelt. Me har mykje leigejord for å ha nok fôr til dyra og då er det, synes me, svært viktig å stelle heile jorda og ikkje berre det me kjem til og kan bruke til fôr. Difor slår me med beitepussaren. Graset ligg på marka etter at det er slått, fordi beitepussaren malar/kuttar graset opp til små delar. På denne myra har kommunen vore og øydelagt nokre grøfter pga forsøksgraving på historiske kulturminner. Området som må beitepussast er på om lag 2 daa. Kommunen vil ikkje ordne opp etter seg, så me må, på sikt, få ordna grøftene sjølv.
Hans var alt i gong med å slå då Jan Magne kom bort og kunne ta bilete. Torunn har vore på jobb i det fine veret i dag, så då er Jan Magne fotograf. :)

 Her nærmar han seg ferdig på denne slåttemarka.
Måsen kjem straks ein byrjar å slå og leitar etter frø dei kan ete.

Jan Magne har blant anna lagt singel, drensrøyr og deretter singel igjen i grøfta som han grov i går. Det kan du lese om her. Jorda skal få liggje å tørke til i morgon før han legg den over til slutt.

Nokre av dykk har gjerne lagt merke til at gårsdagens innlegg har blitt endra. Me fekk litt tilbakemeldingar då me endra kommentarfeltet, og tusen takk for det! Me har tatt det til etteretning og no kan anonyme kommentere igjen og så oppfordrar me dykk som har kontoar til å legge inn kommentarar via dei og har du ikkje konto så vær så snill å skriv under med namnet ditt så me veit kven me snakkar med. :) Me er svært glade for alle som kjem med tips, råd og konstruktive tilbakemeldingar. Me vert aldri utlærde,- heldigvis! :)

tirsdag 23. juli 2013

Grøfting for hand

 No på førsteslåtten merka me at det hadde blitt blaut nedanfor eit redskapshus på den eine leigejorda på Fonnes. Det kom vatn opp i torva. I går og i dag har det vore nydeleg ver her. I dag tok Jan Magne spaden fatt og ville løyse problemet på Fonnes. Grøftene er grunne her så det går fint å spa når grøfta ikkje er så lang. Der reidskapshuset står var det tidlegare ein fjøs og det er vassig frå tomta som gjorde det blaut.

 Her har Jan Magne funne den grøfta som skal leia vatnet ut frå tomta. Sidan det er ei kort og grunn grøft så brukar me ikkje gravemaskin på dette. I tillegg er det ei steingrøft og det er då lett for å øydelegge grøfta med gravemaskin, samstundes som det var svært blaut der og det frista ikkje å belte utpå med maskina. Det er no godt å få spa litt og. :)

 No renn vatnet inn i grøfta og det skal få sige ut til i morgon tidleg. I morgon skal det leggjast singel i botn så dreneringsrøyret ligg godt og deretter vert drensrøyret lagt oppå og til slutt vert det lagt singel  nesten opp til torva. Det fører til at det vert god drenering. Det har vore over 27 grader i skuggen i dag, så sveitten har fått runne godt, og Jan Magne valgte den varmaste dagen til styrketrening på. :) 

Det sildrar godt ut i steinlaget.

I dag er det forresten to år sidan den første mjølkinga i den nye fjøsen. :)

mandag 22. juli 2013

Det går likar no


I dag har Jan Magne køyrd kunstgjødning frå tidleg morgon til seine kveld medan Torunn var på jobb, og all gjødninga er komen ut. Vel, med eit lite unntak, kvigene som me flytta hin dagen (det kan du sjå her), gjekk om i dag. Ei av dei minste kvigene er i brunst i dag og rei på dei andre kvigene og har mest sannsynleg då fare gjennom straumgjerdet. Då dei kom gjennom såg dei to kviger som går på nabobeitet, så då koste dei seg godt i lag. :) Jan Magne fekk dei tilbake der dei høyrer heime og fekk ordna straumgjerdet. Me har fortsatt møkakøyring att på Fonnes, men graset, der Jan Magne allereie har køyrd møk, er kome så langt no at gjødninga må spreiast før det vert for langt. Vert det for langt vil ein berre køyre ned graset når ein spreier ut gjødninga og vil då knekke stengelen slik at graset vert liggande og ein hemmer veksten. Når graset er kortare er ikkje stengelen så kraftig og graset reiser seg fortare att. Plantane si tilgong på næringsstoff er avgjerande for kvaliteten på planteprodukta og resultatet som bonden sit att med. Tilføringa av ulike næringsstoff bestemmer bl.a. planteprodukta si smak, fasthet, farge, frodighet, næringsinnhald og lagringsevne. Som tidlegare nemnd tar me jordprøvar for å få sett saman ein gjødselplan utifrå behova på dei ulike teigane. Jorda sine eigenskapar inkl næringsinnhald, kva som veks der og dei klimatiske forholda er avgjerande for korleis gjødselplanen vert sjåandes ut. Ein gjødselplan tar og omsyn til kultur (kva som veks der) og tilgong på husdyr- og mineralgjødsel. Den er justert i forhold til forventa avling og jordanalysar. Det er nok mest ideelt å få ut møka før gjødninga, men det var mest praktisk å få ut all gjødninga no når Jan Magne først var i gong.

I dag har det vore herleg med flott ver! Hans har beitepussa på dei plassane me ikkje kjem ordentleg til med slåmaskina. Han gjorde krav på traktoren med air condition, så Jan Magne har hatt det litt hett i dag. :) Me er evig takknemlege for all den gode hjelpa me får frå Hans, så han kan få køyre så mykje traktor med air condition han berre vil i sommar. :) No håpar me berre at det fine veret varer ei stund.
Då me gjødsla før første slåtten fekk me litt for lite gjødning og me måtte låne ein storsekk frå ein kollega. I kveld er Jan Magne og leverer tilbake ein storsekk og hjelper kollegaen med flytting av kalvar medan han er der. Det er ei svært god side med det kollegiale mellom bøndene. Ein hjelper kvarandre og trår til når det trengs. Forrige helg på laurdagskvelden var Jan Magne og hjalp ein kamerat og kollega med å få alle rundballane til land slik at han vart ferdig og kunne "slappe litt av" når regnet sette inn på kvelden/natta. Andre gongar er det me som treng hjelp og då er det godt å ha gode kollegaer.

I går fulgte me Håvard til flyet og sendte han heim att til Kirkenes. Han kom seg vel heim og gler seg allereie til neste besøk. De hugsar kanskje kalven, 781, som me fekk for to veker sidan? Du kan lese om ho her. Me fekk mange gode forslag på Facebook, men sidan Håvard var her og hadde eit sterkt ønskje om at ho skulle heite Lilja, så vart det namnet hennar. Dei andre namna tar me godt vare på, og kanskje dei neste kalvane som kjem dei neste vekene får det namnet du kom med forslag om. 

Du hugsar og kanskje innlegget om rakeriva vår som ramla frå kvarandre? Du kan lese om det her. Me må takke leverandøren for god service! Den vert fiksa så då er den nok i orden til håslåtten (andre slåtten).

lørdag 20. juli 2013

Grillhytte

 I fjor bestilte me ei grillhytte i lag med foreldra til Jan Magne.
I haust vart golvet støypt og no i vår vart store delar av grillhytta sett opp.
I går fekk Dag, svogeren til Jan Magne, og Jan Magne grillen på plass.
Oddgunn, yngste søstra til Jan Magne, og Torunn var med som motivatorar og fekk den aller siste finnishen lagt over hytta så då var det duka for ei lita innviing før Oddgunn og co reiste heim att i dag.
Hans er bortreist denne veka, men kjem heim att i kveld, så det får bli ei ny innviing når han er heime.
Biletet over er tatt no i føremiddag. Det ser ut til at det fine veret, som yr har lovd, faktisk kjem.

Dag hadde med 3 pølser som me delte broderleg. :)

Frida (datra til Oddgunn), Dag (mannen til Oddgunn), Håvard og Jan Magne nyter pølser, brus, kaffi og snop i grillhytta. Det vart godt og varmt og me håpar på mange slike koselege samlingar her.

Kjellaug (mor til Jan Magne) og Oddgunn.

Scott og Tassen (Oddgunn og co sin hund) er sjølvsagt med.

Håvard har bygd traktoren som han sit og held på.
Ein technic traktor med ei rakerive bakpå.

Ein avslappa bonde.

Sotus vågde seg til slutt inn i varmen han og.
Hytteboka er skriven i og grillhytta er offisielt innvia.

Dei siste dagane har det regna mykje. Me har fått ut møk på det me rekk med kanon, men det er og ein del områder me ikkje rekk med berre kanona og her må me ut med Doff´en og bladspreiaren. Me håpar det tørkar opp litt snart så me får ut resten. Kanskje Jan Magne får køyrd ut litt kunstgjødning i kveld. Medan regnet har sipa ned har ein del førefallande arbeid blitt gjort, og det er no godt det og.

mandag 15. juli 2013

Nytt beite


 I kveld har me flytta sju kviger frå beitet nedom huset og bort til beitet ved elveteigen (eine beitet me leiger på nabojorda). Det var begynt å bli veldig bløtt ein del plassar på beitet dei gjekk på, samstundes som det minka med mat så det var godt å få dei flytta. Då er det godt med god hjelp. Håvard gjekk i front og tok opp strengane som me har over innkjørslane til naboane. Ein flink "grindagut" med stor respekt for kvigene, og det er bra. Me brukar å sette opp strengane rett før me går forbi innkjørslane til naboane så me ikkje stengjer dei for lenge. I tillegg må me ha ein streng over kommunevegen, det er den siste me treng ha opp så den vert ikkje oppe så lenge. Bak Håvard gjekk Jan Magne med mjølbøtta, så kom kvigene trippane og til slutt gjekk Torunn og passa på at dei ikkje snudde og sprang tilbake. Det tar alltid litt tid før dei vågar å krysse der strengen har vore på beitet. Dei er jo van med at det er straum i strengen og stolar ikkje heilt på at det ikkje er straum der når dei skal krysse. Desse kryssa likevel ganske kjapt. På biletet over står Håvard og rister litt med mjølbøtta. Risting med mjølbøtta i lag med "kalling" gjer at dei kjem av seg sjølv utan at ein treng jage noko særleg i det heile. Her er Jan Magne og på veg ned mot dei, men dei kom ganske greit av seg sjølv slik at han kunne kome opp att utan noko særleg jaging på dei. P.S: Torunn tok over mjølbøtta frå Håvard så snart dette biletet vart teke.

Kvigene er komen bort på Elveteigen og får litt mjøl før me går.
Me tok eit bilete av kvigene på veg bort på beitet og, men det vart litt utydeleg så me får ta eit nytt bilete av kvigene "under transport" ved neste høve. :) Medan kvigene går inne er Jan Magne svært nøye på å vere mykje med dei, kose og prate med dei. På den måten vert dei svært tamme og dermed enkle å ha med å gjere når dei er på beitet. Medan dei er på beitet er Jan Magne eller Hans med jamne mellomrom med mjøl til dei, pratar og koser med dei slik at dei har jamnleg kontakt med menneske og dermed vert rolege og enkle å flytte frå beite til beite.

 Kvigene har mykje mat her på beitet, så dei kan gå her ei stund.

 Vår gode hjelpar, Håvard.
I dag har Jan Magne og Håvard køyrd ut mykje møk i Leirvågen medan Torunn var på jobb. Jan Magne køyrer ut nokre fleire lass i Leirvågen no i kveld. Tidlegare i dag kunne han køyre utpå jorda med Doff´en, men det minkar på jorder ein kan køyre utpå så i kveld brukar Jan Magne kanona på møkavogna på dei stadene han har mogelegheit til det. Så får me sjå korleis veret artar seg og kor tid me får køyrd ut resten.
I går hadde Håvard og Jan Magne ein gutedag til byen og gjekk på kino i lag. Så Håvard får oppleve litt andre ting enn berre gardsdrift medan han er her og. :)

fredag 12. juli 2013

Slåttegraut

 I går var Jan Magne og Håvard og rakte saman på Kaland så det var klart til siste innspurten i dag. Riva holdt, så no håpar me den vert fiksa til andre slåtten (håslåtten).
Me rakar saman to og to skårar, på den måten vert det mindre køyring på jorda med pressa og samstundes vert det enklare å køyre med pressa. Dersom ein har enkle skårar må ein køyre meir vekselvis frå side til side slik at ein får ein jamn og kompakt rundball. Klarer ein ikkje det kan ein fort få rundballar som er kjegleforma samstundes som det vert fleire rundballar med mindre fôr i kvar. Når ein rakar saman to skårar kan ein køyre meir beint fram på skåren og får likevel ein kompakt og jamn rundball.

 Lunsjen tok me på asfalten på Fonnes i dag.
Her tar Jan Magne og Scott ein pust i bakken.

 Håvard var sjølvsagt med som sidekommentator og moralsk støtte.

 Pressing på Fonnes.
Her ser de og det flotte klistremerket som me skreiv om her.
Det var bløtt ein del plassar, men det gjekk heldigvis bra så me vart ferdige før regnet kjem.

 Traktoren i front med dei nye framdekka 560/45R22,5.
No er slåtten ferdig!!
Det blir pizza i kveld, men slåttegraut (rømmegraut) i morgon.
Jan Magne rakk akkurat å bli ferdig før det kom nokre dråpar med regn på Kaland.
I kveld skal Jan Magne køyre saman resten av rundballane før regnet set til.
Det er viktig å få dei vekk frå jorda så fort som mogeleg slik at dei ikkje hindrar veksten av graset der dei ligg. I morgon er det møkakøyring og så er me forhåpentlegvis ferdig med det i starten av neste veke. Då er det berre til å vente til neste slått... Eller det skal vel ikkje stå på arbeid mellom slåttane heller. :)

Her køyrer Hans saman rundballar på den største slåttemarka på Fonnes.